Aust-Vågøy av Inger Hagerup

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

Lå våre hjerter hamre

det om og om igjen.

 

La våre hjerter hugge

med harde, vonde slag:

De brente våre gårder.

De gjorde det i dag.

 

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden.

Står tusener igjen.

 

Står tusen andre samlet

I steil og naken tross.

Å, døde kamerater,

De kuer aldri oss.

-Inger Hagerup, 1941

Diktet “Aust-Vågøy” er skrevet av forfatteren Inger Hagerup. Hun ble født i 1905 i Bergen og døde så sent som i 1985. Hagerup var en sentral forfatter innen krigslitteratur. Selve diktet er hentet fra diktsamlingen “Videre”, som var en stor suksess. Det ble skrevet i 1941, men ble ikke gitt ut før i 1945, fordi dikt av den typen var strengt ulovlig under 2.verdenskrig. Diktet ble spredt ved hjelp av små lapper og illegale aviser, og da krigen var over funderte alle over hvem som var forfatteren bak. Hun opplevde selv krigen og diktet er trolig basert på hennes opplevelse.

inger.png

Ordene de og våre er mye brukt. Hagerup bruker denne type felles pronomen for å skape et samhold for den som leser. Det blir brukt pronomenene: ”oss” og “våre” For eksempel i disse setningene: ”De drepte våre menn” og ”De kuer aldri oss”. Fellesbetegnelsene “våre” og “oss” står for nordmennene som står imot tyskerne som i dette diktet blir kalt “de”. Vi nordmenn står sammen imot tyskerne. Ordet “de” får tyskerne til å høres mer fremmede eller ukjente ut. De som leste dette diktet i etterkrigstiden vil få en følelse av felleskap i hatet mot de upersonlige tyskerne.

Diktet er tradisjonelt bygget opp, 4 strofer med 4 verslinjer hver. De to første linjene i første strofen, blir tatt opp igjen senere i diktet. Mulig for å fremheve noe viktig, eller for å få leseren til å se tilbake. Rytmen på diktet er fast og det er brukt enderim. Det som er litt spesielt, er at hver strofe har forskjellige tegnsetting. Den eneste likheten er siste verslinje som alltid med punktum.

Diktet starter med linjene “De brente våre gårder. De drepte våre menn”. Diktet starter altså brutalt, og forteller allerede at diktet er alvorlig. Det forteller at mange var blitt drept, og at flere hadde mistet noe verdifullt fra de.

De to linjene blir også gjentatt flere ganger i diktet, og det blir lagt ekstra stor vekt på disse linjene. Dette gjøres for at leseren skal forstå tydelig hva tyskerne gjorde, og det er viktig i og med at det er med på å fremme budskapet i diktet. I tillegg ville antageligvis Hagerup at vi ikke skal glemme hva de gjorde mot oss, og derfor gjentok hun setningen flere ganger. Hun gjorde det først og fremst for at vi skal huske det de gjorde, men også for å vise viktigheten av å stå sammen mot et annet land som forsøker å ta makten i vårt eget land.

Ordene de og våre er mye brukt. Hagerup bruker denne type felles pronomen for å skape et samhold for den som leser. Det blir brukt pronomenene: ”oss” og “våre” For eksempel i disse setningene: ”De drepte våre menn” og ”De kuer aldri oss”. Fellesbetegnelsene “våre” og “oss” står for nordmennene som står imot tyskerne som i dette diktet blir kalt “de”. Vi nordmenn står sammen imot tyskerne. Ordet “de” får tyskerne til å høres mer fremmede eller ukjente ut. De som leste dette diktet i etterkrigstiden vil få en følelse av felleskap i hatet mot de upersonlige tyskerne.

Vi opplever dette diktet som svært dramatisk. Det er stor bruk av patos i diktet, det appellerer til mange, men er ikke særlig aktuelt i vår tid. Diktet bærer preg av å ha blitt skrevet i en svært tung tid, og bærer på mange følelser. Forfatteren har skildret godt og vi angrer ikke et sekund på at vi brukte halvannen time på å analysere dette!

Kilder:

– Blerta, Sanna, Ingrid og Andrine

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s